Fritaksmetoden: En forståelsesguide for selskaper og investorer

Fritaksmetoden, også kjent som fritaksmodellen, er en skatteregulering som gir bedrifter mulighet til å spare skatt på inntekt fra aksjeinvesteringer. Selv om den kan virke kompleks ved første øyekast, gir denne artikkelen en forståelig innføring i konseptet og dets praktiske betydning.

Hva er Fritaksmetoden?

Fritaksmetoden er en beregningsmetode for skatt på inntekter fra investeringer i andre selskaper, enten det er i form av utbytte eller salgsgevinst. I henhold til fritaksmetoden, betaler selskaper bare 0,66 prosent skatt av utbytteinntekter i 2023, mens gevinst ved salg er helt skattefritt. Det er viktig å merke seg at ettersom inntekten er skattefri, kan en ikke få skattefradrag ved tap.

Hvem kan benytte seg av Fritaksmetoden?

Fritaksmetoden er relevant for aksjeselskaper og en rekke andre foretak som har aksjeinntekter, inkludert allmennaksjeselskaper (ASA), konkursbo, samvirkeforetak, foreninger, stiftelser og enkelte offentlige foretak. Det er imidlertid verdt å merke seg at privatpersoner ikke kan benytte seg av fritaksmetoden. For dem er det aksjonærmodellen som gjelder, hvor både utbytteinntekt og gevinst ved salg beskattes med 37,8 prosent (minus eventuelt skjermingsfradrag).

Inntekter innenfor Fritaksmetoden

Fritaksmetoden gjelder for de fleste inntekter fra aksjeinvesteringer. Dette inkluderer gevinst ved salg av aksjer og utbytte fra aksjer. Skatt på utbytteinntekt er 3 prosent, noe som betyr at når skattesatsen er 22 prosent, blir det i praksis 0,66 prosent skatt på utbyttet. Hvis et selskap eier minst 90 prosent av et annet selskap, er utbyttet helt skattefritt. Ved salg av aksjer med tap, gir fritaksmetoden ingen mulighet for skattefradrag.

Inntekter fra aksjefond, allmennaksjeselskap og egenkapitalbevis i sparebanker er også dekket av fritaksmetoden.

Inntekter utenfor Fritaksmetoden

Noen inntekter faller utenfor fritaksmetoden. Dette kan inkludere inntekt fra investeringer i børsnoterte selskaper utenfor Europa med en eierandel på under 10 prosent, selskaper i skatteparadiser utenfor Europa, selskaper som betaler ut ulovlig utbytte, eller investeringer i visse verdipapirer som ikke er aksjer. I disse tilfellene må selskapet betale vanlig skatt på disse inntektene, men får også trukket fra eventuelle tap ved salg.

Formålet med Fritaksmetoden

Hensikten med fritaksmetoden er å hindre dobbeltbeskatning, det vil si at det betales skatt flere ganger på det samme overskuddet. Fritaksmetoden forenkler også organiseringen av selskaper ved å tillate skattefri overføring av midler mellom morselskap og datterselskap, noe som ellers kunne ført til en kjedebeskatning.

Fritaksmetoden fremmer derfor investeringer og hindrer skattemessig straff for å strukturere en bedrift på en bestemt måte. Uten fritaksmetoden, ville bedrifter sannsynligvis sentralisere all virksomhet i ett enkelt selskap for å spare skatt, noe som ville ha hindret en mer effektiv organisering.

Holdingselskap og Fritaksmetoden

Holdingselskaper er selskaper som primært er opprettet for å eie aksjer i andre selskaper. En av hovedgrunnene til at mange oppretter holdingselskaper er nettopp for å utnytte skattefordelen som fritaksmetoden gir.

Fritaksmetoden lar holdingselskaper utsette betalingen av skatt på utbytte til utbyttet tas ut til en privatperson. Dette betyr at utbytte og gevinst kan reinvesteres i nye selskaper eller prosjekter nesten uten beskatning.

Fritaksmetoden er derfor et viktig verktøy for selskaper som søker å maksimere effektiviteten og lønnsomheten av deres investeringer. Den lar selskaper samle kapital og investere i nye prosjekter uten å bære byrden av unødvendig dobbeltbeskatning.